Tidlig historie

Østre Tveite gård ligger vakkert til ved Molandsvannet, i Austre-Moland. Det er en gammel gård hvor første del ble bygget i 1624, og hvor innhuset ble påbygd av sokneprest Jens Boje i siste halvdel av 1700- tallet. Det var så flere eiere. I 1810 ble gården kjøpt av Herman Winther, som ble lensmann. Han hadde en stor stall, og mange hester. Gården har vært for salg flere ganger, og i 1938 stod den igjen for salg.

Kjevik overtar gården

I Tveit kommune i Vest Agder bodde det en driftig bonde på gården Kjevik som nå er bedre kjent som Kjevik Lufthavn. Bonden var vår oldefar Johannes Kjevik født 18.12.1886. Han var gift med Arna Bøhn født 21.02.1892. Sammen hadde de tre barn.  Johannes Kjevik fikk Norges Vels medalje for sitt arbeid med nybrott på sin velholdte gård. Men da myndighetene så seg rundt etter en velegnet plass for den nye flyplassen på Sørlandet, måtte familien ut fra gården sin. Det var i alt 12 gårder der som ble ekspropriert.

De måtte se seg rundt og fant Østre Tveite gård som da var eid av Kari Væding, enke etter Nicolai Væding. Arna og Johannes med deres tre barn kjøpte så Østre Tveite gård i 1938. Vår bestefar, Arne, yngstemann i flokken, var 15 år den gang.

Livet på gården

De hadde bil da de kom til Tveite. En liten 2- dørs Opel med 4-sylinders motor. Den ble siden byttet ut i en Ford varevogn 1939 modell. Kuene var av rasen Lyngdalsfe som er en Sør- Vestlandsrase. De hadde ikke horn, men var rød på fargen og rolige. Hesten het Bellmann - en stor og rødbrun Dølahest.

Traktor – et moderne redskap

Johannes var en mann som var framsynt og som tok i bruk nye og effektive redskaper. Traktoren ble kjøpt i 1940, og var en amerikansk traktor av typen Ford Ferguson. Det var den siste traktoren som selgeren kunne skaffe. Motoren hadde sideventil og gikk på bensin. Det var jernsko på bakhjula med pigger og det kunne festes beskyttelses ringer utenpå piggene når de skulle kjøre på veiene. Traktoren fikk senere gummihjul. Mellomste sønn Odd jobbet på denne tiden i Kristiansand og han fikk vårferie for å komme hjem og harve rundt om på gårdene i bygda for å tjene litt penger. Johannes var nemlig en av de få i bygda med traktor. Under krigen ble det vanskelig å skaffe drivstoff, og traktoren ble derfor startet med bensin. Men når motoren ble varm så skiftet de over til sprit eller lignende.

Johannes Kjevik på traktoren med barnebarnet Jan Erik Taraldsen. Bildet er tatt i 1950. Eier av bildet er Ingeborg Taraldsen.

Johannes Kjevik på traktoren med barnebarnet Jan Erik Taraldsen. Bildet er tatt i 1950. Eier av bildet er Ingeborg Taraldsen.

Far Arne overtar gården

Johannes var en person som likte å treffe naboene for å slå av en prat. Det var gjerne søndags formiddagene, for da gikk det an å ta seg fri fra strevet. Arna var med i Karterød kvinneforening, og var ellers en hjemmets kvinne. Da de ble eldre, overlot de gården til yngste sønnen Arne, som var gift med Astrid Hovatn. De overtok i 1960, og drev den videre i samme driftstil som Johannes, men dreide produksjonen mer og mer over til melk.

I 1968 bygde Arne på fjøset og utvidet fra 6 til 12 melkekuer. I 1970 var han med å startet Trollnestet fellesbeite i Åmli. Fellesbeite var et beiteområde han drev sammen med flere andre bønder. Kuene ble sendt hit i sommerhalvåret slik at de fikk mer tid til å høste inn mat og fôr til dyrene.

Vår far overtar

På 80 tallet ble vår far med i driften av gården, og som utdannet snekker bygde han et nytt hønsehus til 2000 verpehøns med burinnredning. Kårboligen på gården sto ferdig i 1982 og da flyttet Arne og Astrid inn der.

I 1990 overtok våre foreldre, John Olav og Torhild Kjevik hele gården. Vår far fortsatte med melke - og egg produksjon og startet i tillegg med kjøttproduksjon.   

I 1994  bygde vi ut igjen, denne gangen ny silo og vi utvidet til 18 melkekuer og ungdyr, og fjøs med plass til oksene.

Bedriften Søstrene Kjevik blir til

30 år senere kom forbudet mot burhøns og valget ble enten å legge ned eller å bygge nytt, I 2010 bygde søstrene Caroline og Terese, nytt hønsehus til 7500 frittgående høner. Slik var også hønseriet til Søstrene Kjevik et faktum. Vi valgte også å bruke traktoren til Johannes Kjevik i logoen vår, da traktoren var noe som kjennetegnet vår fremtidsrettede oldefar. Søstrene Kjevik, som i 2023 endret navn til Kjevik’s gårdsegg, overtok hele driften av gården 1.januar 2019.

I 2023 måtte Søstrene Kjevik DA vike navnet sitt til fordel for det nystartede Søstrene Kjevik AS. Dette eies av Caroline, Terese og Torunn.

I dag produserer gården 150 000 liter melk, 6 tonn storfekjøtt og 130 tonn egg i året.  Dette er hovednæringen på gården, i tillegg driver vi med ulike tilleggsnæringer som varig tilrettelagt arbeid, tilrettelagt tilbud til skoleelever gjennom inn på tunet, brøyting, leiekjøring og alpakkaull. Vi har også en flott gårdsbutikk som selger kortreist/ureist mat og mye flott interiør. Vi har også Torsdagskaffe store deler av året.

I 2014 ble gården godkjent som "Inn på tunet" – tilbydere og ble også Agders første 4H gård. Dette kan dere lese mer om her.